Fra Ungarn til "oljebyen" Alta

Etter 13 år i et ungarsk oljeselskap som reservoar geolog fikk Laszlo Buko lyst til å prøve noe nytt og annerledes. Han hadde aldri flyttet på seg og hadde hatt samme arbeidsgiver siden han ble ferdig med sine studier i hjemlandet. Da en venn tipset han om at et rekrutteringsbyrå i Budapest lette etter kandidater til et nystartet oljeselskap i Norge sendte han likegodt av gårde CV´n sin, og ble deretter kalt inn til intervju. Profilen hans ble sendt til oljeselskapet, og han ble invitert til et nytt intervju i Oslo der han møtte direktøren selv, Erik Karlstrøm.

- Jeg visste ikke så mye om Norge fra før men tenkte at det kunne være et godt valg med tanke på å ta med familien. Vi var ikke spesielt fornøyde med situasjonen i hjemlandet, men da det gikk opp for meg hvor langt nord Alta ligger må jeg innrømme at jeg ble betenkt. Karlstrøm, som selv er fra Alta kommune, ba meg imidlertid om å besøke byen før jeg tok en avgjørelse. Jeg reiste opp i februar måned og ble vist rundt av lokalkjente. Vi besøkte både selskapet og potensielle barnehager for å få et helhetlig inntrykk, forteller Laszlo.

Han dro tilbake til sin kone, Beata, i hjemlandet og fortalte om hva han hadde opplevd, og måneder senere var de på plass i en nymoderne leilighet med utsikt over Altafjorden. Riktignok var den første sommeren spesielt kald og guffen, men varmen og hjelpsomheten fra menneskene i nord tinte dem opp og fikk dem til å trives.

Smilende og gjestfrie folk 

- Vi synes naturen her i nord er kjempeflott og som aktiv småbarnsfamilie har vi hatt mange fantastiske naturopplevelser her. Det som imidlertid gjør det så godt å bo her er at vi føler oss trygge. Menneskene er snille og hjelpsomme, og det er lett å bli kjent uten å kunne språket fordi alle snakker engelsk. Selvsagt var vi nysgjerrige på hvordan vi ville klare kulda og mørket om vinteren, men vi møtte mennesker som ”lærte” oss hvordan man lever her. Nå er vi vant til klimaet, og for oss er den menneskelige faktor viktigere, sier Beata.

Hun slår fast at Norge er et meget godt land å bo i, med høyt inntektsnivå, gode arbeidsvilkår, høy levestandard og ikke minst sikkerhet. Det siste har vært viktig for den lille familien som for første gang opplever at sjåfører senker farten og stopper opp dersom folk skal over veien;

- Vi kommer fra en by der man ikke overholder trafikkregler, og ofte ikke andre regler heller. Her føler vi at det bor flere ærlige mennesker som holder seg til loven og vi føler trygghet og ro, ikke minst for barna.

Godt integrert

Botond (5) og Vince (3) har taklet overgangen til nytt land og et nytt språk veldig bra og prater bedre norsk enn far, som har engelsk som arbeidsspråk. Mor har studert norsk på Høgskolen i Finnmark, og har raskt tilegnet seg svært gode norskkunnskaper. Nå jobber hun som lærervikar og ved skolefritidsordningen på en av Altas barneskoler. Håpet er at stillingen vokser i takt med norskkunnskapene, for familien har ingen planer om å dra hjem ennå;

- Vi var nylig på besøk hjemme i Ungarn og det var selvsagt vanskelig for barna å dra fra besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn igjen. I tillegg har vi mange flere kulturtilbud både for voksne og barn der vi kommer fra. Likevel er det i nord vi vil være nå, og vi prøver stadig å få kjøpt oss et større hus. Hittil har vi ikke vunnet de budrundene vi har vært med på, men vi håper at vi snart får kjøpt oss noe vi liker.

- Norge i våre hjerter!

Beata og Laszlo er glade i sitt eget hjemland og for en tid tilbake trodde de ikke at de noen gang ville forlate Ungarn. Likevel endte de opp i Alta, og har ikke angret på avgjørelsen. Her har de møtt andre ungarere og har sin egen lille ”koloni” i byen.
 
- Vi tenker vel å returnere hjem til familie og venner en gang i fremtiden slik flere av mine kolleger i North Energy har gjort, men vi kommer aldri til å glemme Norge og det vi har opplevd her. Både direktøren og andre i ledergruppen har jobbet mange år andre steder og er nå hjemme i Alta igjen. Det forstår vi veldig godt, sier paret, som setter stor pris på å bli kjent med nye kulturer og er blitt ganske ”fornorsket”allerede.