Finnmark - fra versting til vekstregion

I Næringsrapport fant vi denne fine artikklen, skrevet av Geir Johansen.

Her oppe ut mot selve Storhavet er folk vant til sånt, de vet at det kommer en dag i morra, for sånn har det no alltids vært. Det er et hardbarka folk som klorer seg fast her, og det er folk som ikke bare har hatt vind og tåke å bale med.

Latsabba!

– Latsabba, var honnørordet Carl I. Hagen brukte på finnmarkingene for noen år siden. Og han er langt ifra den eneste som har overgått nordavinden i å herse med folk her oppe: Gjennom mange år har det derimot vært fast rutine at konsulenter, kommentatorer, forskere; ja all slags bedrevitere – sørfra, har kommet med rapporter, analyser, statistikker, og det som verre er med følgende bastante konklusjon:

Det umulige folket

Finnmark er det suverent dårligste fylket i landet. Her fins det flest fylliker, sosialhjelpsmottakere, aleinemødre som har vært alt for lette på tråden, folk på uføretrygd, tainnlause, sytepava, folkeskoletapera og småkriminelle hjulbeinte. Et helt og fullt umulig folk, som opp gjennom historien ikke har gjort annet enn å være bidragsytere til tapskontoen til ett av verdens rikeste land – hvor det er norsk å være god! Utsugere og notoriske kjeltringer, som har tilrana seg verdier fra sør; der hvor alle de skikkelige og arbeidsomme menneskene bor og lever og er så ubegripelig snille at de jevnlig sender penger til uvesenet i nord. Til det som knapt kan kalles gode nordmenn – fordi de attpåtil bruker de høyst ufortjente ”overføringene” på Lotto, russehorer, flatskjermer og dårlig hjæmbreinnt.

Fy – for et folk!

– Det e jo rart at dæm ikke bare har gjedd oss tell russeran… sa en eldre kar som jeg en gang traff mens det storme som værst; her ved Løkta.

Vinden snur!

Men fortsatt er himmelen her oppe høy og sikten fri. Vinden kan snu raskere enn en finnmarking læs bainnskap. Og det er akkurat det som er i ferd med å skje, akkurat nå. Først merkes et mildere drag i lufta, så løyer vinden noe, bølgene på havet har ikke lenger de hvite skumtoppene, og det er en annen, mer forsonende lyd ifra måsene som bakser ivei utenfor her: Vinden snur! Den går over fra nordvest til – sydøst, og blir med ett nesten varm; i hvert fall mye mildere.

Russevarmen

Denne vinden kommer langveis fra – fra det enorme russiske steppelandet som ligger der i retning sydøst. Denne velsigna vinden er forløperen til det som kan bli til knaillsommar her oppe; til det som folk kaller Russevarmen –som kan slå inn over hav og fjell og folk i form av 28 grader pluss om dagen og salige lyse kvitrende tropenetter under Midnattsola. Når Russevarmen kommer blir Honningsvåg på Magerøya til et sydende, frodig eksotisk sted, hvor turister fra alle deler av jorden vrimler rundt i gatene og tar yre bilder fra verdens nordligste fastlandsfolk – mens de gråter over hvor utrolig vilt og vakkert her er.

«Fremtidens vekstregion»

Vinden har snudd. På mer enn en måte. Nå er det med ett ikke måte på hvor viktig Finnmark har blitt: Selveste sentralbanksjef Svein Gjedrem var full av lovord da han holdt jubeltale på et møte på Rica hotell i Vadsø i slutten av mai: «Det bildet jeg hadde av Finnmark som økonomistudent stemmer ikke lenger med virkeligheten. Som økonomer ser vi nå på Finnmark med positive øyne,» uttalte sentralbanksjefen. 

Nå kommer med ett rapportene om at Finnmark har desidert minst vekst i ledigheten – og det tidligere så utskjelte fylket har de næringslivslederne som ser aller mest positivt på framtiden. I september i år avvikles den store Finnmarkskonferansen i Alta, og her skal næringsminister Trond Giske holde foredrag under tittelen «Finnmark – fremtidens vekstregion» (!!!). Til og med den tidligere svenske statsministeren, Göran Persson skal komme til Alta for å fortelle finnmarkingene om alle mulighetene som ligger her oppe. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er så ofte her oppe at han har begynt å si «æ har løst» i stedet for «jeg har lyst», ifølge hans kone.

Halleluja

I likhet med det vinden fra sydøst bærer i seg, så blåser det nå ei rein halleluja-stemning inn over værbitte finnmarkinger: Her skal nesten all framtidig vindkraft i landet bygges ut, her fins de rikeste mineralressursene i form av både gull og kobber, her vokser oppdrettsnæringen aller mest, her har kongekrabbe blitt til vekstnæring, utenfor kysten her oppe fins de siste store reservene av olje og gass - her fins alle de øde og jomfruelige fjell og strender som urbane, forgifta, nevrotiske og utbrente slitere rundt om fra hele verden drømmer om å få komme til: Opplevelsesturisme i Finnmark skal bli gull verdt! Finnmark ligger på toppen av det hele kloss inntil et stadig mer åpnere og kjøpesterkt Russland. Også russerne ser muligheter her, og kommer over; både for å arbeide og for å etablere nye bedrifter. Finnmarkinger gjør stadig mer business i Russland. Til og med selve naturen ser ut til å juble med – for vårtorskefisket utenfor Finnmarkskysten har i år vært det beste på mange tiår.

Festival

Men fremdeles står nå Løkta ute på Nordvågveien her. Løkta har trofast vist vei for havfarende gjennom mange årtier, og skal fortsatt vise båtene trygt inn og ut av leia. I midten av juni arrangeres Nordkappfestivalen i Honningsvåg – ei dundrannes feiring og fæst i ei hel uke. Etter tiår med fraflytting har folk så smått begynt å flytte tilbake til Magerøya. Kanskje er det liv laga her oppe likevel? Hammerfest og Kirkenes og Alta vokser – og finnmarkingene går på med lyst og glød langt ut i den evige sommarnatta.

Folketallet skal – opp igjen.

Uansett hvilken vei vinden blåser.

Geir Johansen